Avsender:  KGL. NORSK AMBASSADE I PARIS


Minimum skoletilbud til elever ved lærerstreiker. En trussel mot lærernes streikerett?

Fransk skole har som ofte tidligere vært preget av demonstrasjoner og streiker denne våren. Lærere, fulgt av 
elever, har demonstrert ca. en dag hver uke over en lengre periode. Demonstrasjonene har foreløpig kulminert 
med en tett serie aksjoner i mai med oppslutning fra de fleste elev og lærerorganisasjonene. 
En av de største demonstrasjonene fant sted 15. mai, deretter 18. mai, og den siste i rekken hittil ble 
gjennomført lørdag 24. mai. Aksjonene slutter ikke med det – en ny streikedag er nettopp varslet fredag 6. 
juni av en av de sentrale lærerorganisasjonene, SNES (Syndicat national des enseignements de second degré). 
Lærerne protesterer mot kutt i lærerstillinger, noe som regjeringen begrunner med nedgang i elevtall og behov 
for redusere utgiftene på statsbudsjettet. Protestene gjelder ikke bare de 11 200 stillinger som regjeringen 
vil kutte i 2008, men også antydninger om videre kutt. Lærerorganisasjonene regner med at det vil gå i retning 
av 18 000 nedlagte stillinger totalt i 2009. Blant tiltak som regjeringen foreslår som erstatning, er et fast 
vikarkorps som til dels vil inkludere studenter. Lærerne begrunner sine aksjoner bl.a. med at tilstanden i 
fransk skole tilsier en satsing på kvalitet i utdanningen. Anledningen bør derfor benyttes til å gå inn for 
mindre klassestrukturer, dvs redusere antall elever pr lærer. I følge utdanningsministeriets statistikk er det 
i gjennomsnitt 24 elever pr klasse på barnetrinnet og 27 på ungdomstrinnet (2006). Med et stort antall skoler 
med lave elevtall i distriktene, innebærer det at grunnskoleklasser i tett befolkede områder ofte har over 
30 elever. Under protestaksjonene har regjeringen imidlertid provosert lærerne ytterligere: Den har reagert 
med å stimulere kommunene til å innføre minstetilbud til elevene, såkalt ”service minimum” ved lærernes 
streikeaksjoner, dvs det settes inn personale til å ta imot elevene på skolen i lærernes fravær. President 
Sarkozy foreslo i 2007 denne type tiltak, først og fremst for å motvirke fullt kaos ved de mange streikene i 
offentlig transport. Som følge av de mange læreraksjonene er tiltaket nå prøvd i grunnskolen. Kommuner har 
ordnet med mottak av elever i barneskolen og i barnehager på streikedager, slik at foreldre kan gå på jobb. 
Kommunen får en viss økonomisk kompensasjon for dette (ca 90 euros pr 15 elever). I forkant av streikedagen 15. 
mai da én av tre franske lærere var i streik, varslet Regjeringen at den på nytt ville prøve virkningen av et 
slikt tiltak. Mange kommuner fulgte opp. Dagen derpå gikk president Sarkoxy ut og annonserte at han før 
sommeren vil fremme et lovforslag om elevenes rett til å bli tatt imot på skolen, bl.a. ved streik i den 
offentlige grunnskolen (barnetrinnet og barnehage/école maternelle). Det vil bli stilt krav om at lærere 
varsler skolen minst 48 timer på forhånd om at de går ut i streik, slik at skolen kan ta sine forholdsregler. 
Regjeringen ser på tiltaket som ”et sosialt tiltak for å hjelpe foreldre og elever og på ingen måte et tiltak 
for å motarbeide streikeretten”. Den påpeker videre at tilbudet i hovedsak gjelder pass av elevene. Lærere 
settes ikke inn, og det gis ingen undervisning. Lærerorganisasjonene ser på sin side tiltaket som en ren en 
provokasjon og mener "service minimum" truer streikeretten. 

Læreraksjoner på retrett? Utdanningsminister Xavier Darcos har hittil ikke veket en tomme for noen av lærernes 
krav og hevder at kvaliteten i skolen ikke avhenger av antall lærere. Han arbeider traust videre med sine 
reformer. Et utkast til en reform av franske lycéer (videregående skole) skal etter planen legges fram i 
begynnelsen av juli. Dette knyttes det stor spenning til. De stadige streikene i fransk offentlig skole oppleves 
frustrerende for mange, særlig for foreldre i full jobb. Tap av undervisning er en tilleggskilde til bekymring. 
En spørreundersøkelse gjennomført blant franskmenn av dagsavisen ”Le Parisien” viser også at 60% av de spurte er 
enig i innføring av ”service minimum” for barn i skolen. Den siste i rekken av lærerdemonstrasjoner, 24. mai, 
fikk heller ikke den oppslutning som var ventet, verken i Paris eller regionalt. Det er nå tegn til splittelse 
blant lærerorganisasjonene i synet på videre aksjoner. Franske dagsaviser hevder at flere av dem mener en bør 
unngå mer uro i skolen før eksamen. Bare SNES fortsetter. Når denne varsler at ny aksjonsdag i juni, støtter den 
seg første og fremst på FSU (Fédération syndicale unitaire), en organisasjon for offentlig ansatte mer generelt 
og som aksjonerer på bredere basis. I motsetning til de fleste av sine forgjengere kan det dermed se ut til at 
utdanningsminister Xavier Darcos kan overleve lærer- og elevprotester og vinne fram med sin sak, i likhet med hva 
minister Valérie Pécresse for høyere utdanning og forskning gjorde med sin universitetsreform etter studen-
tdemonstrasjonene høsten 2007. Dette er en sjeldenhet i fransk utdanning. Men mye står på spill for lærerne. Deres 
kampvilje kan slå til for fullt igjen. Vi må vente på reaksjonene når regjeringens endelige lovforslag om "Service 
minimum" og forslaget til lycée-reform legges fram. Dette rører ved sterke tradisjoner og nasjonale tabuer i 
Frankrike. 

Brynhild Sirevåg