Å komme rett fra en liten norsk by og til millionbyen Paris kan være både utfordrende, lærerikt, krevende og ekstremt morsomt. Det er slik jeg vil beskrive min opplevelse av våren 2008 da jeg pakka kofferten og fløy til Paris for å delta på Gateway Colleges’ fransk språk og- kulturkurs. Det var utrolig spennende å begynne på et kurs som innbar to eksamener i et språk hvor jeg bare så vidt kunne å stotre frem navnet mitt, men ved hjelp av mye jobbing og hjelpsomme franskmenn var det utrolig hvordan resultatet ble til slutt!

Kurset som innebar fransk, fransk historie og politikk gikk over fem timer hver dag fra februar til mai, og vi hadde en norsk lærer som lærte oss grammatikk og det grunnleggende, og en fransk lærer som lærte oss historie og politikk. At samtlige ti norske jenter som gikk i klassen min var relativt satt ut etter den første uka er det nok ingen tvil om, men det viste seg raskt at forskjellen på å lære et fremmedspråk i et klasserom i Norge og å lære det et land hvor det faktisk snakkes er enorm. Det var trygt å bo sammen med andre norske jenter fra klassen, og vi lo godt noen uker ut i semesteret når vi innså at vi nesten gleda oss over å sitte og pugge verb. Jeg oppdaget raskt at franskmenn generelt er veldig hjelpsomme hvis du prøver deg på noen franske gloser, og at å komme i kontakt med folk for å få praktisert ny lærdom var en ganske enkel del av tilværelsen. Storbylivet ble fort en herlig vane, og å kunne kjenne fransk kultur så innpå seg samtidig som man lærer språket var stor motivasjon for å stå på litt ekstra.

 Selvfølgelig kom det en periode hvor følelsen av å bli overmannet av vanskelige unntak presset på, men den gikk fort over ved hjelp av likesinnede venninner, og et besøk  på den lokale caféen nede på hjørnet. Der ble jeg etter hvert møtt med ”Bonjour Mademoiselle Julie” og det skulle ikke mer enn det til for å få fram smilet igjen. Både med cafébesøk, diskotekdansing og herlig latmannsliv i parken klarte vi å finne balansen i hverdagen, og når eksamensuka kom i starten på mai, tok vi med oss niste, forbød norske samtaler, og gikk bort til parken hvor vi kunne blande hygge og lesing. Det viste seg at etter hvert fikk vi oss også franske bekjentskapet, og da jeg på toppen av det hele klarte å føre lengre samtaler med dem så var det gjort.