FLF  
 

Entretien avec Gro Bjørnerud Mo


 
  Vi har intervjuet prodekan og Prof. Gro B. Mo og presenterer henne og hennes syn på mange spørsmål omkring fransk:  
 

 

1) Hvem er du?

Jeg er professor i fransk litteratur, og prodekan for studier og utdanning ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. Jeg var prodekan i en første periode fra 2007 til 2010, er nå inne i en ny periode som går fra 2011 til 2014.

Fast vitenskapelig ansatt ved UiO siden 2001. Cand. philol. fra UiO, med fransk mellom- og hovedfag, samt allmenn litteraturvitenskap og nordisk grunnfag, pedagogisk seminar fra 1988, kurs i universitetspedagogikk fra 2003, dr. art i fransk litteratur fra UiO 1999, professor ved UiO fra 2008.

Jeg har undervist i fransk på mange nivåer siden 1989. Første gang som hovedfagsstudent, da jeg ble gruppelærer i fransk for begynnerstudenter på det som den gang var Klassisk og Romansk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Mesteparten av min undervisningserfaring, fra begynnernivå til og med ph.d, er fra UiO. Men jeg har også arbeidet i videregående skole i to kortere perioder, har gitt flere kurs på Folkeuniversitetet, forelest for fransklærere i flere sammenhenger, samt undervist på det som den gang var Høgskolen i Stavanger.

På universitetet har jeg hele tiden vært opptatt av undervisning og av å prøve ut nye undervisnings- og samarbeidsmetoder. Det er grunnen til at jeg har funnet det svært lærerikt å være med å lede landets største humanistiske fakultet de siste fem årene. Med ansvar for 7000 studenter er det hele tiden nye ting å lære, nye ting som skal prøves ut og følges opp. De siste årene har jeg vært spesielt opptatt av lærerutdanning ved universitetet og har i lange perioder deltatt svært aktivt i å utvikle universitetets lektorprogram, der 2/3 av studentene tar en fordypning i humanistiske fag.

2) Hvordan er situasjonen for fransk ved UiO?

Franskfaget har vært gjennom flere store endringer de siste tiårene. Tilstrømmingen til faget preges til enhver tid av fagets status i ungdomsskolen og den videregående skolen. Idet annet fremmedspråk ikke lenger var obligatorisk, sank søkertallene for fransk og tysk til høyere utdanning. Dette er gamle og triste nyheter. Vi er mange som har arbeidet politisk for å endre dette, men dessverre uten hell. Nå ser vi at det i stor grad er lærernes engasjement og dyktighet som bestemmer hvilke studenter vi rekrutterer. Det finnes noen utrolig kompetente lærere i norsk skole som hele tiden sender oss veldig gode studenter. Det er vi svært glade og takknemlige for.

Også høyere utdanning har vært gjennom flere store endringsprosesser de siste årene. Innføringen av kvalitetsreformen i 2003, da Bologna-systemet ble innført i Norge, er en av de største. Mange har vært kritiske til reformen. Selv har jeg vært mest opptatt av å se på de mulighetene som ligger i det nye systemet. Der man tidligere hadde en cand. mag-grad med tre fag som gikk over fire år, har man nå en treårig bachelorgrad, som i hovedsak gir plass til to fag. Dette er en nedkorting og jeg forstår dem som er kritiske til en overgang fra tre til to fag. Men på sitt beste har vi nå fått et system der studentene arbeider jevnere gjennom året, får tettere veiledning, og der det blir mer fokus på fordypning og læring for den enkelte student. De normerte tidsrammene for master og ph.d. er uendret med reformen, to år master og tre år phd. Når det gjelder studenter på høyere grad, består det nye i at tidsrammene i større grad enn tidligere faktisk holdes. Langt flere studenter og stipendiater blir ferdige på normert tid.

Med kvalitetsreformen fikk mange av de klassiske, humanistiske fagene en ny profil. På HF i Oslo var språkfagene gjenstand for stor fornyelse. Det var et stort faglig engasjement knyttet til det nye studietilbudet som da ble utarbeidet. Spesialisering i språk, områdekunnskap eller litteratur, en spesialisering som tidligere bare var mulig på mellomfags- eller hovedfagsnivå, ble innført også for begynnerstudenter. Språk ble en integrert valgmulighet i en rekke tverrfaglige studietilbud. En fordel ved de nye utdanningene var at studentene møtte forskningen fra første dag i studiene sine. Jeg var selv veldig begeistret for denne omleggingen, den bygget på stor grad av samarbeid, til dels på tvers av tradisjonelle skillelinjer og jeg deltok selv aktivt i arbeidet med å etablere flere nye studieprogram.

Det har blitt sagt om kvalitetsreformen at den i stor grad ble preget av maksimalisme. Da jeg ble studiedekan i 2007, oppdaget jeg imidlertid raskt hva maksimalismen hadde betydd for vårt eget fakultet. Den nye organiseringen i spesialiserte studieprogram var utrolig kostbar og med innføringen av kvalitetsreformen hadde fakultetet bundet opp langt større undervisningsressurser enn det i realiteten hadde til rådighet. Dessuten fikk studentene noen steder en så spesialisert utdanning at den ikke lenger så lett lot seg anvende, f. eks til språkundervisning i skolen. Siden 40 % av kandidatene fra HF i Oslo arbeider med undervisning, var dette noe som måtte justeres.

Etter den tid er studietilbudet revidert nok en gang. En hovedregel i det nye systemet er at studentene får et bredt tilbud første studieår, og at spesialiseringer venter til annet studieår. I dag finner man bachelortilbudet i europeiske fremmedspråk samlet i ett stort program for europeiske og amerikanske studier. Innenfor dette programmet kan studentene velge mellom 1o forskjellige språk. Se denne lenken:

http://www.uio.no/studier/program/euram/

Det finnes også et godt tilbud i oversettelsesstudier på master. Se lenke:

http://www.uio.no/studier/program/sprak-master/oversettels/oppbygging/

Det er dessuten mulig å studere språk på universitetets lektorprogram. Lektorprogrammet er et profesjonsrettet program, det er strammere organisert enn de ordinære programmene på allmennfakultetene. Mange emner og fagkombinasjoner er obligatoriske. Dette er gjort slik for å sikre rom til praksis underveis i studiet og for å sørge for at kandidatene får en fagprofil som skolen etterspør. Fransk er ett av fagene man kan studere innenfor programmet. Se denne lenken:

http://www.uio.no/studier/program/lektor/fremmedsprak/oppbygging/

Også andre av HFs studietilbud er blitt mer praksisorientert de siste årene. Både for fransk og tysk er det nå mulig å integrere arbeidslivserfaring inn i studiene. På noen av masterstudiene våre kan språkstudenter arbeide i en ambassade eller for en organisasjon i utlandet, skrive om arbeidet der og få det hele integrert i graden sin. Se for eksempel denne lenken.

http://www.hf.uio.no/studier/karriere/stipend-praktikant/

3) Hva med de ansatte og studenter?

Disse store omlegningene har skjedd samtidig som lærerstaben gradvis har blitt mindre. Nedgangen i antall fast vitenskapelig ansatte i fransk har pågått siden tidlig på 1990-tallet. Vi ser en slik nedgang for humaniora også på landsbasis, og vi er mange som er bekymret for budsjettsituasjonen innen de humanistiske fagene. De europeiske språkene har blitt hardt rammet av nedskjæringer på nasjonalt nivå, nå sist bare for noen måneder siden med nedleggelsen av mastertilbud i tysk og fransk på Universitetet i Tromsø.

Situasjonen for fransk i Oslo er bedre enn ved mange andre læresteder. Vi er fremdeles 1o fast ansatte. Men i likhet med våre søstermiljøer ellers i Norge og i Europa for øvrig har fransk i Oslo opplevd nedgang i antall studenter over de siste 20 årene. Hvis vi ser på tallene fra 1990 og fram til i dag, var situasjonen god på begynnelsen av 90-tallet. Et lavmål ble registrert i årene før kvalitetsreformen. Etter innføring av kvalitetsreformen bedret tallene seg igjen.

Det hadde vært lettere å illustrere utviklingen dersom studentene kunne telles en og en, og vi uten videre kunne sammenligne antall studenter fra tiden før og etter 2003, men sånn er det ikke. Det er imidlertid mulig å regne om alle avlagte eksamener til studiepoeng. Ett års studium for en student tilsvarer 60 poeng. I toppåret 1992-1993 ble det avlagt ca 14000 studiepoeng i fransk ved universitetet i Oslo. For perioden 2003-2007 lå tallet på ca 10000, de siste fire årene ligger snittet på ca 8000. De nåværende tallene ligner i stor grad dem vi hadde mot slutten av 1990-tallet.

Bunnpunktet var imidlertid 2001-2002 med ca 4000 avlagte studiepoeng. Det har med andre ord gått opp og ned for franskfaget ved Universitetet i Oslo. Siden 2003 har franske områdestudier og fransk språk vært mer populære valgalternativer enn fransk litteratur. Slik har det vært over noe tid nå. Men det er ikke tale om en jevn nedgang i rekruttering til faget, slik man ofte kan få inntrykk av.

Tallene for 2011 foreligger ikke ennå, men flere av våre institutter melder om at det har gått bedre enn det pleier. Blant annet er det flere masterstudenter som gjør ferdig studiene sine nå enn før. Høsten 2011 var det dessuten svært gode tall for oppmeldte studenter i fransk. Også tallene for tysk ser ut til å være i bedring. 2011 var første gang det ble gitt tilleggspoeng for språk ved opptak til høyere utdanning. Dette gir grunnlag for en forsiktig optimisme. Fra tidligere vet vi at politikk gjør en forskjell når det gjelder rekruttering til spesielle fag og fagområder. Jeg er spent på hva fremtiden vil vise.

Fremmedspråkssenteret utarbeider hvert år interessante statistikker over søkning til språkfagene. Se denne lenken:

http://www.fremmedspraksenteret.no/nor/fremmedspraksenteret/forskning-og-utvikling/elevenes-fagvalg-_-statistikk-og-analyse

Hvis vi ser på de siste tallene Fremmedspråkssenteret har lagt fram, ser vi noen interessante trekk. Søkning til språkfagene økte med mer enn 10 % på landsbasis i 2011. Engelsk er størst, deretter kommer spansk, så fransk og tysk. Tysk er større enn fransk i videregående skole, men på universitetene og høgskolene i Norge er fransk større enn tysk. På HF ved UiO er fransk også større en spansk om vi teller antall studenter.

Samtidig har de europeiske fremmedspråkene de siste årene fått konkurranse. Mange vil i dag studere japansk, kinesisk eller arabisk. HF i Oslo tilbyr alle disse språkene samt mer enn 20 til. Bachelor i japansk er et av HFs og universitetets mest populære studietilbud.

Vi opplever stor tilstrømning til humanistiske fag. Det er stor interesse for fagene våre blant unge mennesker. Men vi opplever også at mange av de studentene som kommer til oss, slutter på HF før de har tatt en full grad. Det er mange grunner til at studentene endrer kurs underveis. For samfunnet er det positivt at det utdannes ingeniører som også har studert historie, økonomer som også har gode språkferdigheter eller samfunnsvitere som har kunnskap om kunst, musikk eller litteratur. For den enkelte student kan det være svært fornuftig å bygge opp slik tverrgående kompetanse. Alle som snakker om fremtidens kompetansebehov betoner nettopp slike dobbeltkompetanser. For HF er det viktig å bidra til norsk utdanning på denne måten. Vi vet at mange av dem med høyere utdanning i Norge fortsatt får grunnleggende kunnskap om språk, historie, kultur og kunst hos oss. Men gjennom KDs finansieringsmodell straffes fakultetet økonomisk idet en student slutter hos oss, og går videre til en annen utdanning. Vi er inne i en periode nå der flere av de sentrale, humanistiske fagene utarmes fordi vi ikke har penger til å ansette nye, unge forskere. Bekymringene er alvorlige og gjelder så sentrale områder som for eksempel nordisk språk.

Vi har grunn til å tro at mange av de studentene som faller fra hos oss, gjør det fordi de frykter at de ikke vil få jobb ved å ta en full grad fra et humanistisk fakultet. Det er viktig å understreke at slik er det ikke. Våre kandidater får jobb. Undersøkelser viser at det tar lenger tid for en humanist å finne relevant jobb, men statistikkene forteller at etter noe tid får våre ferdige kandidater relevant jobb. Vi vet også at de arbeidsgiverne som ansetter humanister er svært fornøyd med kandidatenes kompetanse, og at de gjerne ansetter en humanist igjen. Se lenke her:

https://alumnus.uio.no/public/content/newsItemShow.asp?ct_nid=27283351

Jeg håper de lærerne som leser Fransklæreren kan fortelle dette til elever som vurderer å studere et språk eller et annet humanistisk fag. Jeg ville også sette stor pris på om dere kunne fortelle til elevene at det å studere på Universitetet i Oslo, eller andre steder i landet, også byr på fantastiske muligheter for å reise et semester eller et år for å studere i utlandet. Se lenke her:

http://www.hf.uio.no/studier/utland/

Vi som jobber for å bedre situasjonen for humanistiske fag, ser at det er viktig å samarbeide med andre institusjoner og enkeltpersoner som er opptatt av spørsmål knyttet til kompetanse og utdanning. Universitetene har mye å vinne på å styrke kontakten med andre samfunnsaktører. Det er viktig for oss å ha en tett dialog blant annet med skolen og med lærere. Vi har heldigvis flere etablerte møtepunkter. Noen er helt nye. Det gjelder blant den tette utvekslingen som skal finne sted mellom UiO og det som har fått navnet Universitetsskoler. Jeg håper vi skal få mye ut av dette og lignende samarbeid i årene som kommer. Se lenke:

http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2011/12/uio-utpeker-13-universitetsskoler.html

4) Forsknings og formidlingsaktivitet de siste årene.

Jeg følger med stor interesse debatter der litteratur spiller en sentral rolle. I Frankrike kan det skje i de mest utventede situasjoner, også politiske. Etter at president Sarkozy hadde uttalt at han hatet romanen Prinsessen av Clèves (1678), endte det hele i folkelig massemobilisering. Det ble organisert høytlesninger av romanen over hele Frankrike i protest mot presidentens foraktfulle kommentar. Se for eksempel denne lenken:

http://www.dailymotion.com/video/x8eact_la-princesse-de-cleves-et-les-anti_news

Også i sommer da DSK-affæren preget verdens medier i ukevis, engasjerte forfattere seg. En av de tydeligste stemmene tilhører forfatteren Virginie Despentes. Se f. eks. denne lenken:

http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2011/may/23/game-only-one-side-plays-strauss-kahn

Som professor i fransk litteratur har jeg de senere årene primært arbeidet med forholdet mellom historie og litteratur. Så godt som alle mine publikasjoner de siste årene handler om hvordan litteratur og historie griper inn i hverandre, hvordan litteraturen former historien, men også hvordan historien preger hovedverkene i fransk litteratur. For den som skulle være interessert i noen av disse arbeidene, føler et utvalg her:

  • Mo, Gro Bjørnerud (2011). Frédéric Moreau. En ung manns historie. Innledende essay. Verdensbiblioteket, De norske bokklubbene.  ISBN 978-82-525-7784-6.  s. VII-XXIII.

  • Mo, Gro Bjørnerud (2011). Antonomasier. Det egne og det lånte i renessansen, I: Karin Gundersen & Mari Lending (red.),  Kopi & original. Inversjoner i opprinnelsestenkningens historie.  Scandinavian Academic Press.  ISBN 978-82-304-0077-7.  artikkel.  s 67 - 84

  • Mo, Gro Bjørnerud (2010). Corps sanglants, souffrants et pétrifiés., I: Kjerstin Aukrust & Charlotte Bouteille-Meister (red.),  Corps sanglants, souffrants et macabres. La représentation de la violence faite au corps en Europe, XVIe-XVIIe sièclesPresses Sorbonne Nouvelle.  ISBN 978-2-87854-489-3.  artikkel.  s 129 – 143

  • Mo, Gro Bjørnerud (2009). Et nesten historisk preg. Essays om fransk litteratur. Unipub forlag.  ISBN 9788274773974.  196 s.

  • Mo, Gro Bjørnerud (2008). Imitating Poets, Plagiarizing Editors. The Case of François de Malherbe, In Hall Bjørnstad (ed.),  Borrowed Feathers. Plagiarism and the Limits of Imitation in Early Modern EuropeUnipub forlag.  ISBN 978-82-7477-333-2.  kapittel.  s 163 - 177

  • Mo, Gro Bjørnerud (2008). La Princesse de Cleves - a Retrospective Glance, In Claire Lapraik Guest (ed.),  Rhetoric, Theatre and the Arts of DesignNovus Forlag.  ISBN 978-82-7099-496-0.  kapittel.  s 304 - 319

 

 
 
 
 
Retour/tilbake Publisert: 26.02.2012/FLF