av Lektor Mette Sørensen

“Avdelingsleder ved den norske seksjonen…” sto det i utlysningsteksten. Jeg leste videre og snakket med kjente som hadde vært her før meg. Ingen utlysningstekst eller samtale kunne fullt ut fortelle meg hva denne jobben består i, ei heller denne lille artikkelen. Svært kort beskrevet består jobben i å lede en av de tre norske seksjonene ved franske gymnas, dvs undervise, være foresatte i skolespørsmål, organisere ferier og ulike arrangement, samt å være budsjettansvarlig. Blant annet. De tre franske gymnas som hvert år tar i mot tilsammen 22 norske gutter og jenter, befinner seg i Rouen (gutteseksjonen), Bayeux og altså i Lyon, der jeg jobber. Utlysning,intervju og innstilling foretas av Fylkesmannen i Vest-Agder, Utdanningskontoret, mens den formelle tilsettingen skjer hos franske myndigheter,  Académie de Lyon er min arbeidsgiver. Akkurat dette er litt vrient, siden vi faller ut av det norske systemet mens vi er i Frankrike, dvs at vi ikke lenger er medlemmer av den Norske Pensjonskasse og heller ikke opptjener pensjonspoeng. Dette kan dessuten ha konsekvenser for våre pensjonsrettigheter.

I Lyon har avdelingslederen ansvaret for inntil 24 norske jenter mellom 16 og 19 år, med alle de gleder og bekymringer det innebærer. 1. september hvert år kommer de 8 nye, og mye skal da ordnes; innflytting på internatet, bank og skole.  Papirer, papirer, papirer. I løpet av sommeren har avdelingsleder kontakt med jentene, slik at de ankommer med utfyllte skjema  og  kopier av viktige papirer. Byråkrati. Fransk byråkrati. De første ukene går med til å ordne alle papirer og forklare hva alt går ut på. Det er IKKE lett for norske elever å skjønne alt som foregår rundt  dem. I tillegg er det noe som heter ansvar! HVEM har ansvaret HVIS noe skulle skje? Her har franskmenn lært masse av amerikanerne, og det medfører nye papirer og underskrifter. I praksis må seksjonsleder skrive under på alle papirer for alle de norske. Jentene skal ha sine timeplaner, støttetimer legges til,  slik at de ofte er på skolen fra 0800 til 1800 hver dag, bortsett fra at de slutter ved lunsj onsdag, og har fri lørdag. Dette er tøft, og svært uvant. Jentene klarer seg selv på hybler eller i leiligheter de to neste årene, noe som krever sin kvinne!

Mange arbeidsoppgaver

Avdelingslederes jobb er mangfolding, og til tider går det i ett, særlig fra skolestart til jul. I tillegg til ca 13 timer undervisning i uka (mye fransk for secondene, norsk i premiere og terminale), er det alltid mye å ordne opp i, det er møter med vertsfamilier, administrasjonen og de franske støttelærerne ( fransk, fysikk og matte) skal informers, hvis noen blir syke (og det blir de jo!) skal de de første gangene følges til legen, det er viktig med jevnlige elevsamtaler, en skal gjerne stikke innom de som bor på hybler og i leiligheter og se om alt går bra.  Hvert år – i høstferien, drar førsteårselevene med avdelingsleder til Paris, for å se og lære, oppleve og snuse inn verdensbyens atmosfære. Foreldrene til de under 18 skal også ha sitt, de får rapport fra avdelingsleder ved hver trimesterslutt, sammen med en oversettelse av faglærernes  kommentarer, i tillegg til karakterbulletin og fraværsoversikt. De siste ukene før jul går med til å forberede den store julefesten, som vi her i Lyon holder for vertsfamilier, lærere og administrasjonen. Sist jul hadde  vi over 115 gjester til flott forestilling der alle jentene opptrer, og etterpå er det fest med koldtbord, gang rundt juletreet og julenisse. Når vi drar hjem til jul er alle utslittte og fornøyde!

Tida fra nyttår til sommerferien er (heldigvis) mye lettere, jentene har funnet seg tilrette, språket er ikke lenger en absolutt barriere, og det er færre timer undervisning. I vinterferien drar hele seksjonen ei uke til alpene, og om våren er det vårferie. Samtidig har elevene svært mye skolearbeid, secondene begynner å merke at det stilles større krav til dem, det er den såkalte “bac blanc” for elevene i premiere og terminale i februar, og eksamenslesinga tiltar utover våren.  Vårhalvåret gir avdelingslederen tid og ro til å bli à jour med regnskapet og skrive rapporter til myndighetene hjemme i Norge. Den flotteste opplevelsen før sommerferien er eksamensmiddagen med de som har gjennomført sine tre år i Frankrike, og kan reise hjem med sin franske bac i lomma. Jeg er glad for å kunne si at de aller fleste klarer seg svært bra, også i forhold til sine franske medelever!!

Hva tenker elevene?

Hvordan takler så 16 til   17- åringene denne overgangen fra norsk til fransk system? Felles utgangspunkt er nok at de ønsket noe annet enn norsk skole, mange ungdommer søker utfordringer, noen kjeder seg på ungdomsskolen eller på GK hjemme. Frankrike har for mange bare vært et eksotisk ferieland med baguette, president og Le Monde. Den første tida er språket den største utfordringen, uansett om man har hatt 0 eller 4 år med fransk i Norge! Som Hanna i seconde sier: „Bare det å skulle si bonjour, Madame,  bonne journée, Monsieur, og vous overalt kan være ganske uvant for en nordmann. ». Hun har også skjønt at fransk er et språk man kan lære å mestre perfekt, men at „det krever mye abeid“. Gjennom vertsfamilien jentene bor hos i helgene det første året, lærer de mye. Charlotte i seconde forteller: „ Det å bli kjent med det franske samfunnet har bare vært en positiv opplevelse. Vertsfamilien min introduserer meg for de franske særegenheter og en fransk måte å leve på på en kjempefin måte.“ Samtidig sier hun at mye er skremmende og vanskelig, særlig språket, men at hun lærer mye av motgangen. Silje, som deler rom med Charlotte på internatet, sier at hun ikke har angret et eneste sekund på at hun dro, selv om hun „måtte velge bort mye hjemme.” I stedet har hun fått utrolig mye annet, ikke minst „venner som kommer til være der resten av livet“. Det siste er også sant, for disse elevene deler noe helt unikt, som bare de som har tatt den franske bac’en i Frankrike kan forstå. Noe overraskende er det kanskje at flere sier de ikke har hatt hjemlengsel. “Selv om jeg er utrolig glad i min familie og omgangskrets (i Norge), har jeg hatt det som plommen i egget fra første stund”, forteller Marianne i seconde. Hun tok GK på videregående i Norge først, og mener det er en fordel. Man lærer tross alt mye fransk på det året, sier hun. Kan man litt fransk, går det fortere å følge med i timene, dessuten føler hun at hun også hadde et lite forsprang i noen av de andre fagene. Den yngste av årets kull er Trine, som opplever at kravene er annerledes, og at man må være en sterk personlighet for å klare seg. „Det franske folket kan være et åpent og varmt folk dersom man er ydmyk og viser interesse for kulturen deres,“ sier Trine, og peker på at nettopp det å komme inn i en ny kultur er noe av det mest verdifulle.

Etterhvert som månedene går og elevene blir vant med det franske, blir det et annet fokus for mange. Ingeborg, som går i premiere, sier „hverdagen har inntatt oss, det er mye skole, og flest hverdager – i Frankrike også!“ Godt er det da at jentene, fra første dag vet å kose seg innimellom, - på en liten fransk café…..

Og om noen skulle være i tvil om jeg som seksjonsleder trives i jobben, kan jeg bare opplyse at jeg har valgt å bli ett år til, utover de to åra jeg var engasjert for. Jobben er utrolig variert, utfordrende, spennende og lærerik, jeg er heldig som får følge opp så mange flotte jenter ! Jobben blir antakeligvis lyst ut i februar neste år ! Søk, da vel !