Kvalitet og mangfold i fellesskolen

En god skole er avgjørende for en god oppvekst og for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. Regjeringen vil arbeide for en mangfoldig fellesskole. Hvert menneske er unikt og skal møtes av en skole som forstår og tar vare på deres individuelle ferdigheter og ulike utgangspunkt. Vi vil bidra til en enda bedre skole og fagopplæring, hvor alle barn og unge lykkes. De fremste kjennetegnene skal være kunnskap og ferdigheter, arbeidsglede og mestring, selvstendighet og fellesskap. 

13-årig grunnopplæring

Regjeringen ser grunnskole og videregående opplæring som en helhetlig grunnopplæring som skal sikre alle barn og unge de beste muligheter for veien videre i yrke og utdanning. Alle skal ha rett til å gjennomføre en 13-årig grunnopplæring som gir dem en bred basiskompetanse, slik at de er godt rustet til å videre studier eller arbeid. Fullført videregående opplæring skal gjøre at elevene oppnår generell studiekompetanse, uavhengig av studieprogram.  

Skolens rolle som verktøy for sosial utjamning må styrkes. Derfor vil vi arbeide for at alle elever skal gis leksehjelp.  

Det er viktig for elevene å gå på skole i sitt nærmiljø sammen med elever med ulik sosial bakgrunn. Vi vil gjennomgå lovverk og støtteordninger knyttet til private skoler. Regjeringen vil motarbeide kommersialisering av undervisningssektoren. 

Regjeringen vil prioritere økt lærertetthet. Vi vil sørge for at elevene på barnetrinnet får flere timer og mer undervisning. Økt timetall skal gi rom for styrking av norsk, matematikk og engelsk, leksehjelp og fysisk aktivitet hver dag. Skolene skal få økt handlingsrom gjennom mer ressurser til å følge opp målene i læreplanene og intensjonene til å følge opp målene om kvalitet, tilrettelegging og variasjon i opplæringen. Måling av elevenes ferdigheter må følges opp med individuelt tilpassede tiltak. Foresatte skal holdes løpende orientert om elevenes faglige og sosiale utvikling gjennom foreldresamtalene. 

Læreren er den viktigste forutsetningen for en solid og meningsfull opplæring. Læreren og instruktøren kan bety den store forskjellen for mange elever og lærlinger. Skolelederen er garantisten for gode læresteder. Regjeringen vil stille store krav til lærere og skoleledere som ansvarlige for elevenes læring, men vil samtidig sørge for at forholdene legges bedre til rette. Regjeringen vil styrke innsatsen innen etterutdanning av lærere. Økt lærertetthet skal gi rom for bedre oppfølging av den enkelte elev, og ingen kontaktlærer skal ha ansvar for mer enn 15 elever. 

Regjeringen vil sikre et nytt løft for fagopplæringen. Landet trenger faglært arbeidskraft innenfor både privat og offentlig sektor. Kvaliteten på opplæring i skole og bedrift må styrkes. Regjeringen vil ta initiativ til ordninger med arbeidslivets organisasjoner som både stimulerer bedriftene til å rekruttere lærlinger og som sikrer lærlingenes rettigheter og forutsigbarhet.

Det er behov for å styrke realfagsundervisningen og rekrutteringen til realfagene ytterligere gjennom hele utdanningsløpet, men særlig i den videregående skolen. Vi vil øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene. 

Kvalitetsvurdering

Regjeringen ønsker å videreutvikle og forbedre det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering slik at det blir et mer presist verktøy for skolen, elevene og de foresatte. Skal opplæringen tilpasses den enkelte elev, er det nødvendig at både elev, lærer og foresatte har nødvendig kunnskap om elevens utfordringer.  

Regjeringen vil gjennomgå dagens system for elevvurdering, herunder eksamen og prøveformer. Vi vil videreføre eksamen og karakterer i ungdomsskolen og i den videregående skolen, men i tråd med utviklingen av nye undervisningsformer vil det også være nødvendig å vurdere nye evalueringsformer. Vi vil derfor forbedre og videreutvikle evalueringsformer i grunnskolen, slik at elevene får gode, relevante og individuelt tilpassede tilbakemeldinger. 

Dagens system for nasjonal kvalitetsvurdering vil bli foreslått endret i dialog med skoleeiere, lærerne og organisasjonene, etter en omfattende evaluering. Regjeringen vil forbedre de nasjonale prøvene, men begrense omfang og kostnader. Målsettingen er å sikre en mer presis tilbakemelding til skolen, foreldrene og elevene, for å teste om grunnleggende ferdigheter er i samsvar med kravene i læreplanen. Det vil etter all sannsynlighet ikke avholdes nasjonale prøver fra nå til høsten 2006. Prøveresultatene er offentlige, men det skal ikke legges til rette for rangering av skoler. 

Dagens lesetester for 2. klasse videreføres og suppleres med en tilsvarende test for tallforståelse. 

Kunnskapsløftet

Regjeringen vil videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. Læreplanene vil bli gjennomgått og videreutviklet. Det skal satses på høy kvalitet gjennom hele opplæringen, økt tilrettelegging til hver elev, læreplaner med tydelige læringsmål, større metodefrihet i undervisningen og satsing på etterutdanning for lærere, skoleledere og instruktører

Regjeringen vil prioritere å ruste opp ungdomstrinnet. Større økonomisk handlingsrom i skolen er en forutsetning for å kunne realisere et reelt kunnskapsløft. Innføring av programfag på ungdomstrinnet skal bedre overgangen mellom grunnskole og videregående skole. Målet er større variasjon i læringsformer og læringsarenaer, mer praktisk læring og større valgfrihet i nært samspill mellom skolen og samfunnet rundt.

For å sikre at flere fullfører utdanningen med godt resultat, må skolene systematisk følge opp elevenes læring, iverksette kvalitetsforbedringer samt styrke dialogen mellom grunnskole og videregående opplæring, og med arbeidslivet. Det skal tilrettelegges for mer praktiske og virkelighetsnære opplæringsformer i grunnskolen. 

Regjeringen vil understreke skoleeiernes ansvar for stimulerende og inkluderende læringsmiljøer som bidrar til at elvene ikke avbryter opplæringen. Regjeringen vil ta initiativ til en særlig oppfølging av dette området. 

Regjeringen ønsker å gi elevene en bredere basiskompetanse og stille tydeligere krav til grunnleggende ferdigheter, i tråd med innstilling S.nr 268 (2003-2004) Den skal bl. a bestå av: 

1. Ferdigheter i lesing, skriving, regneferdigheter og tallforståelse.

2. Ferdigheter i engelsk.

3. Digital kompetanse.

4. Læringsstrategier og motivasjon.  

5. Sosial kompetanse. 

Regjeringen vil styrke satsingen på IKT og læremidler for øvrig i skolen. Skolene må få nok IKT-utstyr, og lærernes kompetanse må heves.

God språklæring er en nøkkel for minoritetsbarn til å lykkes i utdanning og arbeidsliv. Forskning viser at kunnskaper om og på morsmålet er viktig for å kunne lære seg andre språk. Samtidig er det behov for større kunnskap om innholdet, kvaliteten og omfanget av morsmålsopplæringen og Regjeringen vil sammenfatte allerede eksisterende forskning, og iverksette ny forskning om morsmålsopplæringen slik at en kan få større innsikt i denne språkopplæringens effekt og betydning. I en globalisert verden er tospråklighet en ressurs. 

Regjeringen vil:

·     at tilpasset lese- og skriveopplæring skal starte i første klasse.

·     styrke opplæringen med flere undervisningstimer i grunnskolen. Lengden på skoledagen skal trappes opp til 28 undervisningstimer i uka på barnetrinnet.

·     innføre en ordning med frukt og grønt i skolen og legge til rette for forsøksordninger med skolemat.

·     at elevene skal få delta i elevbedrifter, oppsøke læringsarenaer utenfor skoleporten og ha entreprenørskap inn som en del av grunnopplæringen i skolen.

·     styrke samarbeidet mellom ungdomsskolen og den videregående skole, blant annet for å forebygge at elever dropper ut av videregående skole.

·     at det skal ansettes flere lærere i skolen for å gi elevene bedre oppfølging. Kontaktlærere skal ikke ha ansvar for mer enn 15 elever i grunnskolen.

·     videreføre og forsterke utlånsordningen for oppussing av skolebygg.

·     at alle lærere og elever skal ha tilgang til PC og Internett.

·     gjennomgå regelverk og støtteordninger for private skoler for å stramme inn utbredelsen av private skoler som ikke utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ til den offentlige skolen

·      gjennomgå den kristne formålsparagrafen i opplæringsloven.

·      ikke innføre obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen.

·      opprettholde en desentralisert skolestruktur.

·      at leirskoler skal være gratis. Tilskudd til vertskommuner for leirskoler skal opprettholdes.

·      iverksette tiltak for å styrke kvaliteten og redusere prisen på skolefritidsordningen.

·      særlig styrke realfagene gjennom hele utdanningsløpet og øke innsatsen for å rekruttere elever til disse fagene.

·      at alle elever som har gjennomført 13 års skolegang skal oppnå generell studiekompetanse

·      innføre gratis læremidler for elever i videregående opplæring.

·      arbeide for flere lærlingplasser i offentlig og privat sektor og øke lærlingtilskuddet

·      øke andelen som fullfører videregående opplæring, blant annet ved å gi flere tilbud om lærekontrakter der hele opplæringen foregår i virksomheten.

·     videreutvikle lærekandidatordningen.

·     gjennomgå regelverk og rutiner med sikte på å styrke elevmedvirkningen i opplæring og skoledrift.

·      styrke rådgivningstjenesten.

·      prøve ut nye evaluerings- og eksamensformer.

·      sikre landslinjene stabil og langsiktig statlig finansiering.

·      gi elevene tilgang på lærebøker på begge målføre, til samme tid og pris.

·      øke borteboerstipendet. 

Etter- og videreutdanning

I en tid preget av rask teknologisk utvikling og omfattende globalisering vil kunnskap og kompetanse spille en stadig viktigere rolle. Stabil tilgang på kompetent arbeidskraft vil være avgjørende både for den enkeltes og for virksomheters evne til å overleve og videreutvikles.  

Etter- og videreutdanning er et av de viktigste verktøyene vi har for å kvalifisere folk til et yrkesliv som stadig endres, både i struktur og arbeidsmåter. Regjeringen vil øke satsingen på kompetanseutviklende tiltak.   

Regjeringen vil arbeide sammen med partene i arbeidslivet for å legge det økonomiske grunnlaget for at ansatte kan ta utdanning. Det er behov for et system for tilstrekkelig finansiering av livsopphold under utdanningspermisjon, slik at retten til etter- og videreutdanning blir reell. 

Regjeringen vil:

·     utvikle permisjonsordninger og bidra til bedre mulighet til opplæring på arbeidsplassen. 

·     arbeide for finansieringsordning for etter- og videreutdanning, med finansiering både fra arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter.

·     vurdere å fjerne aldersgrensen for rett til videregående opplæring.

·     arbeide for at voksne med rett til fornyet grunnskoleopplæring får denne retten oppfylt. 

·     styrke informasjonsarbeidet, slik at flere blir kjent med sine muligheter for etter- og videreutdanning.

·     styrke retten til å få prøvet egen realkompetanse.

·     øke den offentlige støtten til voksenopplæring.