I det man viser til UNESCOS konvensjon for å verne om og fremme mangfoldet av kulturelle uttrykk, hvor det er spesifisert at språklig mangfold utgjør et grunnleggende element i det kulturelle mangfold,

I det man anser at språk tilhører menneskehetens arvegods,

I det man minner om at språk ikke bare er redskap for handel, men likeledes er bærere av ”identiteter, verdier og tenkemåter”,

I det man fastslår at globaliseringsprosessene representerer en utfordring for opprettholdelsen av språklig mangfold,

I det man anser at enhver stat er i sin rett til å fremme sin kultur og sitt språk,

I det man understreker at undervisning i ett eneste fremmedspråk i realiteten favoriserer kun de kulturelle modeller som formidles via dette språket, og at mulighet for valg av et kulturelt uttrykk utgjør en del av enkeltmenneskets grunnleggende friheter,

I det man minner om at kunnskap i nabospråk letter samarbeid og regional integrering,

Og forøvrig overbevist om at språklæring er et grunnleggende element i dannelsen og utviklingen av kognitive funksjoner så vel som av enkeltmennesket som verdensborger,

Lanserer Den internasjonale fransklærerforeningen (FIPF), som teller 180 lærerforeninger av alle nasjonaliteter (160 land i hele verden), gjennom stemmen til sine europeiske foreninger, som konstaterer en tilbakegang i flerspråklighet i de europeiske utdanningssystemene, en alvorlig appell til alle instanser som arbeider for kulturelt mangfold og til alle regjeringer, om å sørge for at undervisning i flere språk blir en realitet, slik prinsippet om kulturelt mangfold legger opp til.

I den hensikt ber den eksplisitt de regjeringer som har vedtatt UNESCOs konvensjon om kulturelt mangfold, om å sette i verk nødvendige tiltak og foreta disposisjoner med dette for øye.

Statene må utvirke at utdanningsmyndighetene

• Fremmer læring av flere språk og ikke bare av ett språk overfor foreldrene
• Sørger for en rettferdig tilgang, det vil si gratis, til størst mulig antall språk, og i alle tilfeller minst to moderne språk, som undervises utenom førstespråket, og det i alle skoler, medregnet skoler med hovedvekt på tekniske fag og realfag
• Vektlegger språk på like fot med andre fag i evalueringene og i pensa
• Etablerer en intern overvåkingsmekanisme for flerspråklighet for å overvåke tilgjengeligheten av disse språkene
• Finner løsninger for å opprettholde klasser, selv med lite elevtall, i språk hvor etterspørselen i dag går ned, på samme måte som lærerstillingene
• Oppretter utdanninger for å kunne utvide tilbudet i språk
• Sikrer på en forpliktende måte etter- og videreutdanning av språklærere, og med tanke på dette tilbyr utenlandsopphold basert på avtaler om utdanningssamarbeid mellom land for eksempel
• letter mobiliteten for lærere og studenter
• organiserer internasjonale faglige utvekslinger og deling av praksiserfaringer
• styrker de internasjonale forbindelser på alle undervisningsnivåer

Statene bør snarest mulig bli enige om å praktisere en felles politikk i alle europeiske land for å fremme språk, ved å

• oppmuntre bedriftene, om nødvendig med økonomiske tiltak, eller forpliktende juridiske disposisjoner, til å respektere det nasjonale språket i arbeidslivet og kreve to fremmedspråk ved tilsetting.

• utvikle kulturutveksling, import av kulturprodukter, oversettelser og bruk av undertitler

• etablere overganger mellom kulturtiltak og undervisningsverdenen

• skape et kulturelt miljø og særlig et mediamiljø som er mangespråklig, med lett adgang til TV- og radiokanaler på fremmedspråk

• redusere de formelle grensehindringene når det gjelder mobilitet for universitetsansatte og lærere

• utvikle enda lenger mekanismer for stipend og midlertidig arbeid i utlandet for ungdom i det store Europa.

Forslag

FIPF tar sikte på å ta initiativet til opprettelsen av et overvåkingsorgan for flerspråklighet, eventuelt i samarbeid med andre NGOer og organisasjoner. Dette overvåkingsorganet skal utarbeide en årlig rapport som legges frem i møte for berørte organisasjoner som er representert på den europeiske kongressen som begynte 2. november 2006.

Vedtatt enstemmig i Wien den 4. november 2006